Dobbelt flertall

Amsterdam-traktaten forutså avstemninger med "dobbelt flertal" i Ministerrådet. Det betyr at stemmene først skal opptelles etter den vanlige måte for kvalifisert flertall, og deretter etter landenes folketall.

Denne modell ble innført før utvidelsen som et middel mod større samlet stemmeinnflytelse for de mange små medlemsland. Den alternative modell var å øke de store landes stemmevekter. Med Nice-traktaten ble begge modeller anvendt samtidig.

Notater

• De fire største stater tredoblet nesten deres stemmer, fra 10 til 29 stemmer hver. Mindre stater som Irland, Finland og Danmark økte på sin side kun deres stemmer fra 3 til 7. Dessuten foreskriver Nice-traktaten at et kvalifisert flertall utgjøres av stater som representer minst 62 % av borgerne i EU.
• Dette særlige "dobbelte flertall" ble oppfattet som en kompensasjon til Tyskland slik at landet kunne akseptere det samme stemmeantall i Ministerrådet som Frankrike, på tross av at Tyskland har 82 millioner innbyggere, mens Frankrike har 60 millioner.

Fremtiden

EU-Forfatningen foreslår at en avgjørelse med kvalifisert flertall krever et flertall på 55% av medlemsland, som også representerer 65% av EU-befolkningen. De fire største medlemsland kan derfor blokkere en beslutning, som måtte ønskes av 21 andre medlemsland i et EU med 25 land. Dette forventes å tre i kraft fra 2009.

Linker

http://europa.eu.int/scadplus/leg/da/cig/g4000d.htm#d5