I 1987 introduserte Den Europeiske Fellesakt beslutninger med kvalifisert flertall for saker som angår det indre marked. Særlig Danmark var bekymret for at landets miljøstandarder ville settes ned, med flertallsavgjørelser for harmonisering av indre markedsstandarder.
Danmark oppnådde derfor en såkalt "miljøgaranti", som tillater medlemsstater både å fastholde og å innføre strengere miljøstandarder enn det minimum nivå, som vedtas med kvalifisert flertall. Denne "garanti" gjorde det bl.a. mulig for den danske regjering å oppnå et "Ja" ved folkeavstemningen om den Europeiske Fellessakt.
Klausulen ble presisert i Amsterdam-traktaten. Men dens verdi ble lagt under tvil seks måneder senere, da EU-Kommisjonen besluttet ikke å tillate særlige danske regler for kreftfremkallende nitrat og sulfitter. Bestemmelsen har vært anvendt med suksess til å forbyde PCP i forskjellige medlemsstater. Men det skjedde først etter at produksjon av PCP var blitt forbudt i alle medlemsstater. Den har også vært anvendt mot det kreftfremkallende stoff, kreosot, men her under forutsetning av at det felles EU-marked ikke ble påvirket.
Klausulen finnes nå i Art. 95 TEC og gjentas i EU-Forfatningen art III 65, stk.4. Problemene for land med høyere miljøstandarder oppstår kun når reglene vedtas med hjemmel i bestemmelsene for det indre marked. Her siktes der på fullstendig ens regler i alle land. De særlige regler for miljø tillater derimot EU at vedta minimumsbestemmelser, hvor landene selv kan gjennomføre strengere krav, enn hva som er vedtatt med kvalifisert flertall i EU.
Linker