EU-Kommisjonen har enerett på å fremsette forslag til EU-lover. Det er alene disse ikke-folkevalgte som har rett til å fremsette lovforslag. Ministerrådet og EU-Parlamentet kan oppfordre EU-Kommisjonen til å fremsette et lovforslag. Men EU-Kommisjonen bestemmer selv om de vil følge rådet.
EU-Kommisjonen bestemmer også selv rettsgrunnlaget for forslagene deres, og tar dermed stilling til om et emne skal reguleres med bindende lovgivning eller frivillig koordinasjon.
EU-Kommisjonens valg av rettsgrunnlag og utkast til lover kan kun endres av Ministerrådet ved en enstemmig beslutning. Dette gir EU-Kommisjonen en usedvanlig sterk posisjon i den lovgivende prosess.
EU-Kommisjonen er imidlertid nødt til å endre sine forslag, inntil der foreligger et kvalifisert flertall i Ministerrådet, som vil vedta det. Ellers er forslaget ikke særlig mye verd.
Notater
Fremtiden
EU-Forfatningen bevarer initiativ-eneretten hos EU-Kommisjonen, men fortsetter med delt initiativrett for rettspolitikken og utenrikspolitikken. I rettspolitikken kan 25 % av medlemslandene fremsette lovforslag.
I utenrikspolitikken legges det opp til flertallsbeslutninger i Ministerrådet, når forslagene fremsettes av EU-Kommisjonens nestformann, som samtidig får en "dobbelt hatt" som EUs utenriksminister.