Suverenitet
En stat er suveren dersom den kan bestemme sine egne forhold og inngå avtaler med andre stater. EU er stiftet som et forbund mellom suverene stater, men har gradvist utviklet seg til en Union, hvor medlemslandenes suverenitet er begrenset. EU kan vedta lover med direkte virkning, som ikke nødvendigvis behøver å bli omsatt til nasjonale lover av det nasjonale parlament.
EU kan inngå bindende internasjonale avtaler, og derfor vil andre land oppleve EU som en suveren nasjon, selv om EU ikke formelt er en forbundsstat med egen representasjon i FN.
EU-Domstolen beslutter bindende, hvilken del av den nasjonale suverenitet som er innskrenket.
Noen mener på denne bakgrunn at medlemslandene ikke lenger er fullt og helt suverene. Andre hefter seg ved at et EU-land jo bare kan melde seg ut av EU, og at landet på den måte stadig har sin suverenitet i behold. I tillegg hevder noen at et land kan vinne større reel innflytelse ved å dele suvereniteten med andre land.
Andre mener dog at et land kan miste reel innflytelse og demokrati, hvis det overlater suverenitet på områder hvor det kanskje selv kunne være en like god lovgiver eller til og med bedre.
Fremtiden
EU-Konventet har foreslått at et medlemsland kan gjenvinne full suverenitet ved å forlate EU etter to års oppsigelse. I slike tilfeller kan landet f.eks. få en partnerskap avtale i stedet. Imidlertid ville det være fare for at landet allikevel skal kopiere mange av EUs beslutninger. Derfor skiller man mellom formell og reell suverenitet.
Linker
Se også Føderalisme.
