Ratifikasjonsinstrumenter
- Signing of Accession Treaty (Photo: European Commission)
For at en internasjonal traktat kan være juridisk bindende for et land, skal den undertegnes av landets statsoverhode eller regjeringssjef og ratifiseres. I en skrivelse opplyser landets statsoverhode om at landet har ratifisert den pågjeldende EU-traktat. Skrivelsen sendes til den italienske regjering, av den historiske grunn at de første traktater ble undertegnet i Roma.
Deponeringen av skrivelsen eller "ratifikasjonsinstrumentet" er det siste trinn i ratifikasjonsprosessen.
Når en ratifikasjonsskrivelse først er sendt, er der ingen vei tilbake. EU-traktater trer i kraft i henhold til en vedtatt tidsplan, når alle medlemsstater har deponert en ratifikasjonsskrivelse (ratifikasjonsinstrument).
Notater
Ettersom det på nåværende tidspunkt ikke foreligger noen bestemmelse vedrørende tilbaketrekning fra EU, kan et land kun forlate EU – de facto – etter landets egen avgjørelse eller ved enstemmig avgjørelse blant samtlige medlemsstater.
Fremtiden
I henhold til det foreslåtte utkast skal EU-Forfatningen ratifiseres av alle medlemsstater. Hvis det fortsatt etter to år er medlemsstater som ikke har ratifisert den, skal Det Europeiske Råd gripe inn i saken. EU-forfatningen foreslår en klausul som gjør det mulig for medlemsstater å forlate EU etter egen beslutning (artikkel I-59). Medlemsstaten skal meddele Rådet denne beslutning, og inngå en tilbaketredelsesavtale. Hvis man ikke inngår noen noen avtale, skal medlemskapet opphøre to år etter meddelelsen. I mellomtiden er den kommende forfatning gjeldende. Selv hvis en medlemsstat erklærte, at den ønsket å forlate EU, ville EU-lovgivningen stadig ha forrang for statens nasjonale bestemmelser i en periode på opp til to år.
Linker
Se også Ratifisering.
