Kompetansekategorier
I EU-Forfatningen finner man forskjellige kompetansekategorier.
Enekompetanse
Art. 12 definerer at følgende hører under EU’s enekompetanse: Konkurranseregler for det indre marked, den monetære politikk for de medlemsstater som har innført euroen, den felles handelspolitikk, tollunionen, bevarelsen av havets biologiske ressurser innen for rammene av den felles fiskeripolitikk. Retten til å inngå internasjonale avtaler, er også en enekompetanse på alle de områder hvor EU lovgiver.
Delt kompetanse
Art. 13 definerer de områder som er under delt kompetanse: det indre marked, området med frihet, sikkerhet og rettferdighet (rettspolitikken), landbruk og fiskeri (unntatt bevarelse av havets biologiske ressurser), transport og trans europeiske nett, energi, sosial- og arbeidsmarkedspolitikk som angår de aspekter som fremgår av tredje del, økonomisk, sosial og territorial samhørighet, miljø, forbrukerbeskyttelse, felles sikkerhetsproblemer på helseområdet.
På disse områder, mister medlemslandene retten til å være lovgivende når EU er det. På områdene forskning, teknologisk utvikling og romfart har Unionen kompetanse til å gjennomføre tiltak, navnlig fastsettelse og iverksettelse av programmer, uten at utøvelsen av denne kompetanse kan føre til at medlemsstatene forhindres i å utøve deres.
På områdene utviklingssamarbeid og humanitær bistand har Unionen kompetanse til å iverksette tiltak og føre en felles politikk, men heller ikke på disse områder forhindres medlemsstatene å utøve deres kompetanse.
Andre kompetanser
- Art. 14 gir EU mulighet for å samordne medlemsstatenes økonomiske-, beskjeftigelse- og sosialpolitikker, men særlige bestemmelser gjelder for medlemsstater som har innført euroen.
- Art. 15 gir EU rett til å agere på det utenriks- og sikkerhetspolitiske område. Stk. 2 forplikter medlemslandene til aktivt og lojalt å støtte unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Art. 16 definerer områder med understøttende, koordinerende eller supplerende tiltak: industri, beskyttelse og forbedring av menneskers helse, utdannelse, ervervsutdannelse, ungdom og sport, kultur, sivilbeskyttelse. De spesifikke juridiske grunnlag angis i tredje del av forfatningen.
